Over 700 forskere fra hele verden har bidratt til FN-rapporten som nylig ble publisert. Alle er enige om at de siste fire tiårene har vært varmere enn alle andre århundrer siden 1850 og vi allerede i 2030-årene kan oppleve år med 1,5 graders oppvarming, selv med kraftige utslippskutt nå. Dette vil ifølge rapporten føre til hyppigere og sterkere ekstremvær, blant annet hetebølger, styrtregn og tørke.
Rapporten er nedslående og bekrefter kanskje det mange har fryktet lenge: at klimaendringene er her nå og at vi ikke har gjort nok som verdenssamfunn for å hindre denne utviklingen. Samtidig er det håp – vi kan enda redusere utslippene og forhindre de dramatiske scenarioene i stor grad om vi handler nå.
Hvor stor rolle har matsvinn?
På verdensbasis kastes en tredjedel av all maten som produseres. Matsvinn utgjør altså 8 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp globalt. De enorme mengdene vann, landareal og ressursene som ble brukt til å produsere maten har gått til spille. Matproduksjon opptar 37 % av jordas landareal og 70 % av ferskvannet globalt. Matsvinn er definitivt en stor klimautfordring og globalt står matproduksjon for 25 % av utslippene.
I Norge står matsvinnet for et årlig utslipp på 1,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter og utgjør 2 % av det totale klimagassutslippet her i landet. Beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene.
Hvordan kan vi bidra?
Det er lett å føle seg maktesløs ovenfor en så stor og kompleks utfordring, men vi kan alle bidra med noe. Som enkeltperson kan man engasjere seg og stemme på partier som har konkrete planer for klima, oppfordre egen arbeidsplass til å gå gjennom matsvinnrutiner og kutte eget matsvinn gjennom bedre planlegging, oppbevaring og kjøp av datovarer. Holdningene og handlingene til hver enkelt påvirker også alle som er rundt oss – vi kan dermed alle forsøke å være gode forbilder og forhindre matsvinn sammen.
